I "Cinemas of the Mozambican Revolution" presenteres en aktuell analyse som gir en forhistorie til dagens debatter om avkolonisering, politikken rundt bevegelige bilder og kunstneriske engasjementer med anti-koloniale arkiver. I en av de første kulturelle handlingene etter uavhengigheten i 1975, opprettet Frelimos nye sosialistiske regjering i Mosambik et Nasjonalt institutt for film (INC). I et land hvor mange mennesker hadde liten erfaring med kino fra før, fikk INC i oppgave å 'levere et bilde av folket til folket'. Boken utforsker hvordan denne unike kulturen av revolusjonær filmproduksjon oppsto under den væpnede kampen mot portugisisk kolonialisme. Etter uavhengigheten begynte INC arbeidet med å avkolonisere filmindustrien, basert på nettverk av solidaritet med andre sosialistiske og ikke-allierte bevegelser. Mosambik ble et episenter for militante filmskapere fra hele verden, og kino spilte en avgjørende rolle i å bygge den nye nasjonen. Boken analyserer også hvordan filmproduksjon ble en ressurs for motstand.
