Boken 'The Bahir' regnes som en av de eldste og mest sentrale tekstene innen klassisk kabbala. Før utgivelsen av Zohar var Bahir den mest innflytelsesrike og siterte primærkilden til kabbalistiske lærdommer. Den er referert til i alle større verk om kabbala, med de tidligste sitatene fra Raavad's kommentar til Sefer Yetzirah, samt hyppige omtaler fra Rabbi Moshe ben Nachman (Ramban) i hans kommentarer til Toraen. Også Zohar trekker veksler på Bahir i mange sammenhenger. 'The Bahir' ble først publisert rundt 1176 av kabbalister fra Provance, mens den første trykte utgaven så dagens lys i Amsterdam i 1651. Navnet Bahir er hentet fra den første versen sitert i teksten (Job 37:21): 'Og nå ser de ikke lyset, det er strålende (Bahir) på himmelen.' Boken omtales også som 'Midrash av Rabbi Nehuniah ben HaKana,' spesielt av Ramban, muligens fordi Navnet til Rabbi Nehuniah er nevnt helt i starten av boken. Det er imidlertid flest kabbalister som faktisk tilskriver Bahir til ham og hans skole.
