I den omfattende og varierte verden av chassidisk litteratur er det sjeldent at en chassidisk rebbe skriver om seg selv. De rebbene som valgte å sette pen til papir fokuserte ofte på å utdype bibelske eller rabbiniske tekster, og mange av dem ble transkribert av sine studenter og følgere. Dette har resultert i verk som ofte fremstår som upersonlige, esoteriske og til tider komplekse for moderne lesere. Journalen til Rabbi Shapira er derimot unik i sin bruk av førstehåndsperspektiv, som gir et innblikk i hans indre tanker, frykter og kamper som en modig leder i møte med livets utfordringer. Den tilbyr retningslinjer for åndelig utvikling samt flere meditasjoner basert på en aktiv fantasi. Rabbi Shapira deler med leseren at hensikten med dette arbeidet er å etterlate en journal av sine personlige kamper og triumfer til ettertiden. Flere av innleggene i boken er særdeles avslørende; rebbe er ikke redd for å dele sine øyeblikk av selvtvil, sin vrede, sine frykter, og sitt brennende håp om at sjelen hans vil fortsette å bestå.
