I romanen 'Jeg er egentlig ikke sånn' møter vi Linnea i en kritisk fase av livet. Det er mai, og hun forbereder seg til konfirmasjonen, der bunaden henger klar for den store dagen. Men til tross for den festlige anledningen, preges Linnea av en indre uro etter å ha opplevd en avvisning hun har vansker med å håndtere. Hennes reaksjoner viser hvor overveldende og vanskelig ungdomstidens følelser kan være. Samtidig følger vi Hanne, som har gått gjennom en dramatisk forandring. Hun har tapt så mye vekt at folk i bygda knapt gjenkjenner henne. Ankomsten til niesens konfirmasjon med en ny kjæreste bærer med seg et voksende ubehag, som speiler Hannes indre kamp og usikkerhet. Fra et annet perspektiv ser vi Bård, Linneas far. Han har alltid strebet etter å være en bedre far enn sin egen, men når livets realiteter begynner å gli ut av kontroll, stilles spørsmålet: Hvem er han egentlig, og hvilken mann er han blitt? Bestefar Nils har alltid hatt de beste intensjoner for sin familie, men til tross for hans gode vilje ser det ut til at det ikke er nok. Relasjonene mellom karakterene vever sammen ett komplekst nett av frykt for de andres blikk og et dyptgående ønske om å bli sett og forstått. Romanen utforsker det risikable ved å åpne opp for andre mennesker, og de utfordringene som følger med dette i et samfunn preget av forventninger og press.
