I sin syvende diktsamling, 'Jeg klarer det ikke alene', tar Kristian Bergquist leseren med på en introspektiv reise inn i naturen og sjelens labyrint. Med et dyptgående blikk utfordrer han spørsmålet om hvordan vi egentlig er sammen med andre mennesker, og hva det betyr å søke ensomhet. Gjennom denne samlingen graver Bergquist i temaer som forlatelse og lengsel, og stiller store spørsmål: Hvorfor forlater vi det som betyr mest for oss, når det er det siste vi ønsker? Hvor kommer ønsket om å avslutte fra, når man kun ønsker å fortsette? I kampe med lykken, viser poeten oss det motstridende i vårt forhold til ensomhet; 'jeg klarer det ikke alene', sier tittelen, mens han også beskriver hvordan det er mulig å navigere livet på egen hånd. Med en skarp observasjonsevne og en sans for naturens skjønnhet, tar Bergquist oss med til skogen og hytta, der stillheten gir plass til refleksjon. Her, i møte med trær og himmel, fangsten av dyrelivet, og i roen av lesing og skriving, utforsker han det elementære i vår eksistens: vi søker fellesskap, men vi må også konfrontere vår egen ensomhet. Dette er en samling som tilbyr både et blikk inn i det sårbare menneskesinnet og en hyllest til det å være menneskelig.
