Igor Stravinsky, en av de mest anerkjente vestlige komponistene fra det tjuende århundre, regnes kanskje som den største av dem alle. I denne boken, som spenner over en periode på førti år, utforskes dynamikken i Stravinskys musikk gjennom en rekke analytiske, kritiske og estetiske perspektiver. Boken fremhever de elementene av melodi, harmoni, rytme og form som forble en konstant del av Stravinskys verk, til tross for hans musikalske utvikling fra den russiske perioden til den neoklassiske og tidlige serialismen. Verker som 'The Rite of Spring' (1913), 'Les Noces' (1917–23), 'Symphony of Psalms' (1930) og 'Symphony in Three Movements' (1945) blir utdypet i detalj, inkludert de ulike omstendighetene rundt deres tilblivelse. Videre tas det opp komponistens 'formalistiske' estetikk og den strenge tolkningsstilen han benyttet seg av både som utøver og dirigent av sine egne verk.