I "Jenta på Finnskogen" av Jorunn Johansen veves tre dramatiske kvinneskjebner sammen på en gripende og forunderlig måte. Andrine føler seg forlatt når hun merker at Isak blir mer og mer fraværende. Hennes indre kamp mot sjalusien raser, spesielt når hun ser ham tilbringe tid med Gjertrud under påskudd av forretninger, og de til og med deltar på selskap sammen. Stina, på sin side, står overfor en tøff realitet når hun konfronterer sin far. Når fortvilelsen blir for stor, søker hun tilflukt hos Mathias, men blir møtt med avvisning. Hjelpen hun trenger, kommer fra en uventet kilde, noe som fører henne inn i et skjebnetreff med en ung kvinne. En ung jente fanger Stinas blikk; hun kommer springende over tunet, med sitt svarte hår som danser over ryggen. Til tross for pelsen hun bærer, utstråler hun en letthet og en slankhet som gjør inntrykk. Det er jenta hun så komme ridende i full fart ved forrige besøk, den samme jenta som Aleksander ble dypt betatt av. En historie om relasjoner, hemmeligheter og uventede forbindelser som setter livene til disse kvinnene på prøve.
