Kaplanvirksomhet er en raskt voksende tjeneste som imidlertid har vært lite diskutert i teologiske kretser. Denne boken har som mål å belyse hva kaplanvirksomhet innebærer og hvordan den utføres i ulike kontekster. Ved å gi en teologisk vurdering av denne tjenesten, ønsker boken å støtte arbeidet til kaplanene. Kapitlene tar for seg hvordan kaplanene, som ofte er autorisert av kirken, arbeider utenfor kirkens strukturer, samt relasjonen mellom kirkens selvforståelse og dens plass i verden, inkludert institusjoner som ikke er en del av kirken. Videre diskuteres spørsmålet om hvorvidt kaplanene bør engasjere seg i å konvertere ikke-kristne til kristendommen, samt hvordan kaplanvirksomhet utføres både innen rammen av kristendommen og i et flerreligiøst miljø. Boken utforsker kaplanenes rolle og de positive sidene ved kaplanvirksomhet som en form for tjeneste, samt en analyse av de personlige egenskapene og disposisjonen som kreves for dette arbeidet.
