Christine Bryden var en fremstående offentlig tjenestemann og alenemor til tre barn da hun fikk diagnosen demens i en alder av 46 år. Siden den gang har hun utfordret mange av de vanlige fordommene om personer med demens ved å kjempe for selvbestemmelse, skrive artikler og tale på nasjonale konferanser. I denne boken gir hun en gripende fremstilling av sine egne erfaringer med å leve med demens, der hun utforsker konsekvensene av hukommelsesproblemer, tap av selvstendighet, kommunikasjonsvansker og slitenhet ved å håndtere hverdagslige oppgaver. Med støtte fra sin ektemann Paul har hun likevel klart å opprettholde et aktivt liv, og hun beskriver hvordan fagpersoner og omsorgspersoner kan bidra. Christine Bryden gjør et tydelig forsøk på å endre gjeldende holdninger og misoppfatninger om sykdommen. Hun argumenterer for økt myndiggjøring og respekt for personer med demens som individer, og reflekterer over betydningen av åndelighet i sitt liv og hvordan dette har hjulpet henne til å få en bedre forståelse av sin situasjon.
