I boken "Poiesis" argumenterer Stephen K. Levine for at poiesis, den kreative handlingen, også er den handlingen som bekrefter vår identitet og menneskelighet. Gjennom sin utforskning av dette emnet belyser han den essensielle affiniteten mellom kreative prosesser og terapeutiske metoder. Boken tar et inngående blikk på sammenhengene mellom uttrykksfulle kunstformer, som poesi, og psykologi, og utvikler en forståelse av de teoretiske grunnlagene som binder kunst og psykoterapi sammen. Den vurderer konteksten der moderne terapi har oppstått, samt flere aspekter ved ulike kunstterapier. "Poiesis" representerer et nødvendig skritt i å styrke den teoretiske basen for uttrykksfulle terapier.
