I denne boken undersøker kunsthistorikeren fra New Zealand, John Stringer, fenomenet med massevis av Tintin-pastischer og parodier som har oppstått siden 1983, da Hergé gikk bort og eventyrene ble avsluttet med den ufullendte 'Tintin og Alph-Art'. Stringer hyller arven og kanonene til Hergé ved å trekke på hundrevis av uavhengige verk på ulike språk. Gjennom sitt arbeid kommenterer han det vedvarende pastiche-fenomenet knyttet til Europas største tegneserie, som har solgt 200 millioner eksemplarer på 70 forskjellige språk. Boken gir et innsiktsfullt blikk på hvordan Tintin fortsetter å inspirere kunstnere over hele verden, og hvordan disse nye verkene både hedrer og utfordrer den originale skapelsen.