I denne boken utforskes historien til to kortvarige kunstnerdrevne rom som har spilt en avgjørende rolle i utviklingen av britisk kunst på slutten av 1960-tallet. Drury Lane Arts Lab, som eksisterte fra 1967 til 1969, var stedet for de første britiske visningene av Andy Warhols banebrytende film Chelsea Girls, som strakte seg over tre timer med to skjermer. Her ble det også arrangert utfordrende utstillinger med verk av kunstnere som John og Yoko, John Latham, Takis og Roelof Louw, samt framføringer av poesi og musikk, som den første britiske fremføringen av Erik Saties 24 timers verk Vexations. I tillegg var Drury Lane et hotspot for fringe-teater med grupper som People Show, Freehold, og Jane Ardens skuespill Vagina Rex and the Gas Oven, samt Will Spoor Mime Theatre. Den andre kunstnerlabben, Robert Street 'New Arts Lab', var aktiv fra 1969 til 1971 og var vert for Storbritannias første videoworkshop TVX, samt den første verkstedet til London Filmmakers Co-op. Her kunne besøkende nyte en kino som holdt åpent fem dager i uken og presenterte nye arbeider fra bevegelige bildekunstnere som David Larcher, Malcolm Le Grice, Sally Potter, Carolee Schneemann og Peter Gidal. Denne labben var kjent for å arrangere J.G. Ballards beryktede utstilling Crashed Cars, og John og Dianne Liftons banebrytende datastyrte danse- og mimeforestillinger. Boken belyser den betydelige innflytelsen disse rommene hadde på kunstscenen i Storbritannia.
