Da Joyce Meyer la ut meldingen 'Gud er ikke sint på deg' på Facebook for noen måneder siden, hadde hun ikke innsett at disse fem ordene ville utløse tusenvis av innlegg fylt med takknemlighet og lettelse. Hun traff tydeligvis noe som resonerte dypt hos mange. I innledningen stiller hun spørsmålet: 'Hvor kommer dette begrepet om Gud fra?' Kanskje stammer det fra en sint forelder som var vanskelig å behage, eller fra smerten av avvisning fra foreldre eller venner som ikke visste hvordan de skulle gi ubetinget kjærlighet. Kanskje kommer det fra kirken og religiøse undervisninger som har pålagt oss regler og forskrifter, og som antydet at vi ville bli uakseptable for Gud dersom vi ikke fulgte dem. Dette er et paradoks som sjelden blir diskutert blant kristne lærere: Gud elsket verden så mye at Han ga sin sønn for å redde menneskeheten. Likevel har vi en tendens til å se på Gud som en streng dommer som er klar til å straffe oss ved den minste feil. I 'Gud er ikke sint på deg' undersøker Joyce kildene til denne blandete beskjeden og klarlegger forvirringen som mange kristne opplever.
