Vi lever i en tid preget av kulturell klimaendring. Moralen har blitt overlatt både til markedene og staten, men ingen av dem besitter evnen til å veilede oss i hvordan vi skal leve. Markedene har skaffet velstand til mange, og staten har bidratt til å dempe de verste utslagene av ulikhet, men ingen av dem bærer det etiske ansvaret for å vise oss veien fremover. Dette har hatt en dyp innvirkning på samfunnet og hvordan vi forholder oss til hverandre. Tradisjonelle verdier har mistet sin kraft, og de nylige politiske endringene viser at moderne idealer om toleranse har etterlatt mange i en tilstand av usikkerhet og desorientering. I denne konteksten ser vi hvordan samfunnets fundament kan svikte på uventede måter; en giftig offentlig debatt gjør sann samfunnsprogresjon nesten uoppnåelig, en mer splittet kultur stimuleres av identitetspolitikk og ekstremisme, og den økende offermentaliteten krever 'trygge rom' som samtidig kveler debatten. Den gjennomgripende påvirkningen av sosiale medier, kombinert med familiens nedbrytning, er bare noen av konsekvensene av vår tapte sosiale kapital.
