Fredstiden, som fulgte etter Lloyd Georges erklæring om at dette hadde vært 'krigen som skulle avslutte alle kriger', skulle etter sigende bringe lettelse og en fornyet optimisme. Men denne antagelsen viste seg å være dypt misforstått, ettersom folk begynte å innse at mennene de elsket aldri kom hjem igjen. 'The Great Silence' tar oss med gjennom pausene mellom 1918 og 1920. En to minutters stillhet for å hedre de som hadde falt, ble preget av en mer varig stillhet født av nasjonal sorg. De som hadde danset gjennom de trygge edvardianske tidene, måtte nå konfrontere en forandret verden. Noen kjempet for å komme til rette med de siste fire årene, mens andre var ivrige etter å bevege seg mot en ny framtid. Endringene kom for kvinnene, som fikk stemmerett fem år etter at Emily Davidson kastet seg foran hesten på Ascot, for de fattige som nektet å tolerere sin skjebne lenger, og for de som var permanent preget, både mentalt og fysisk, av konflikten. Den britiske monarken fryktet for sin overlevelse, ettersom monarkier rundt om i Europa stod overfor liknende utfordringer.
