I boken "A History of Fatigue" tar Geoffrey Vigarello for seg et emne som har blitt stadig mer relevant i vår moderne hverdag: trøtthetens historie. I løpet av det 20. og 21. århundre har begrepene 'stress', 'utbrenthet' og 'mental belastning' fått en stadig bredere betydning. Utmattelsens tentakler har snike seg inn i alle deler av livet vårt – fra arbeidsplassen til hjemmet, fra forholdet til venner og familie til de mest intime aspektene ved våre liv. Samfunnet rundt oss preges av tegn på en 'utbrenthetssamfunn', der utmattelse har blitt normen. Hvordan har det kommet så langt? Denne banebrytende boken gir en grundig undersøkelse av utmattelsens rike og lite kjente historie, fra middelalderen og frem til i dag. Vigarello viser hvordan vår forståelse av utmattelse, ordene vi bruker for å beskrive den, samt symptomene og forklaringene på denne tilstanden har variert betydelig gjennom tidene, i takt med endringer i sosiale normer og bredere aspekter av samfunnslivet og politikk. Han argumenterer for at den økte autonomien til mennesker i vestlige samfunn – enten denne er ekte eller antatt – sammen med fremstillingen av et mer individualisert selv, samt det stadig utvidende idealet av det individuelle, har spilt en sentral rolle i denne utviklingen.
