I denne serien av dialoger utforsker Jacques Derrida og utdyper noen av de sentrale temaene i sitt arbeid, som problemene knyttet til genese, rettferdighet, forfatterskap og død. Gjennom en kombinasjon av selvbiografisk refleksjon og filosofisk undersøkelse kaster Derrida lys over ideene som har preget hans tanker fra begynnelsen fram til i dag. Et gjennomgående trekk ved disse bidragene er temaet om singularitet - individets unikhet, eksistensens motstand mot filosofi, temporariteten til det enestående og spesielle øyeblikket, samt problemet med eksemplaritet. Den andre delen av boken inneholder et essay av Maurizio Ferraris, hvor han undersøker spørsmålene rundt indikasjon, tid og innskriften av det transcendentale i det empiriske. Dette er et verk av fremragende filosofi og akademisk dyktighet, der essayet utvikles i nærhet til Derrida, og i dialog med tenkere som Platon, Aristoteles, Plotinus, Kant, Hegel og Heidegger. Dette gir en dypere innsikt i de filosofiske spørsmålene som preger vårt eksistensielle landskap.