Vestlig tenkning har lenge vært preget av essens, der fokuset ligger på det som eksisterer for seg selv og avgrenser seg fra det andre. I kontrast til dette, er østlig tenkning sentrert om fravær snarere enn essens. Den grunnleggende idéen i østlig filosofi er ikke å være, men 'veien' (dao), som mangler den faste og solide naturen som essens har. Forskjellen mellom essens og fravær representerer skillet mellom å være og å vandre, mellom å bo og å utforske. Den japanske zenmesteren Dogen sa: 'En zen-munk skal være uten fast bosted, som skyene, og uten fast støtte, som vann.' Ved å bygge videre på denne fundamentale distinksjonen mellom essens og fravær, utforsker Byung-Chul Han forskjellene mellom vestlig og østlig filosofi, estetikk, arkitektur og kunst. Han kaster nytt lys over en fraværskultur som kan fremstå som merkelig og ukjent for dem i vesten, hvis tankemønstre i århundrer har vært preget av en dominerende interesse for essens.
