I kjølvannet av drapet på George Floyd i 2020 oppsto det en moralpanikk i både USA og Storbritannia. Som en del av en søken etter å gjøre opp for en påstått historie med rasisme, ble statuer revet ned og nasjonale symboler angrepet. Innenfor universitetsmiljøene har ytterliggående teorier fått fotfeste som ny ortodoksi, der en gruppe aktivister, støttet av universitetsledere, har inntatt en binær verdensanskuelse preget av moralsk sikkerhet, synd og de-konstruktiv forløsning gjennom vestlig selvutslettelse. Denne gripende boken gir en første grundig gjennomgang av disse utviklingene. Den avdekker og utfordrer de teoriene og argumentene som 'dekoloniseringsforkjempere' bruker i et universitetssystem kjennetegnet av forvirret lederskap og illiberalt tankegods. Behovet for å stille spørsmål ved Vesten sitt selvbilde, dekonstruere dens narrativer og kaste om på dens institusjonelle orden er en impuls som, ironisk nok, var støttet av en mer selvsikker og pålitelig vestlig hegemoni, som nå er i tilbakegang og under betydelig press. Hvis dette lyset fortsetter å blekne, hvem eller hva vil da bære fakkelen for menneskeheten?
