I den avsluttende delen av sin historie om filosofi, presenterer Jürgen Habermas en rekke innsiktsfulle tolkninger av tenkere som har vært avgjørende for utformingen av moderne filosofi. Han starter med mesterlige analyser av Hume og Kant, før han følger utviklingen av deres postmetafysiske tenkning gjennom de viktigste strømningene av historisme og tysk idealisme, samt de mangfoldige reaksjonene på Hegels innflytelsesrike system. Arbeidet kulminerer i nyanserte tolkninger av tenkere som Marx, Kierkegaard og Peirce. Gjennom sin analyse av deres verk viser Habermas den tolkende fruktbarheten av de sentrale temaene i sitt filosofiske prosjekt; hans pragmatiske teori om mening, hans kommunikative teorier om subjekter og sosialitet, samt hans diskursive teori om normativitet i dens moralske, rettslige og politiske manifestasjoner. I motsetning til de overflatiske samlingene av tenkere og posisjoner som ofte presenteres i oversikter over filosofiens historie, er Habermas' tematiserte tolkninger designet for å vekke debatt og ettertanke.
