Det har vært en utbredt debatt om oppkomsten av en "postrasial" tidsalder. Valget av Barack Obama som president i USA ble av mange sett på som et bevis på at vi endelig har beveget oss utover rasisme. Den svenske regjeringen har til og med gått så langt som å fjerne alle referanser til rase fra sine lovgivningsdokumenter. Likevel, som hendelsene i Ferguson, MO, og utallige sosiale statistikker viser, skjuler det seg dyptgående realiteter bak slike påstander; de daglige, institusjonelle og strukturelle rasismene fortsetter å eksistere og fornye seg, til tross for den tilsynelatende overflaten av ikke-rasialitet. Dette skaper et paradoks, særlig når valget av en svart president blir betraktet som kulminasjonen av postrasialitet. I dette innsiktsfulle essayet utforsker David Theo Goldberg dette paradokset og avdekker hvordan postrasialitet er mer en videreføring av rase enn dens avskaffelse. Postrasialitet fremstår dermed som en ny logikk for rasisme.
