De nylige imponerende suksessene innen maskinintelligens, drevet av en teknikk kalt 'deep learning', ser ut til å viske ut grensene mellom menneske og maskin som aldri før. Er vi på nippet til å skape datamaskiner så intelligente at de kan gjøre mennesker overflødige? Harry Collins advarer mot å gå for raskt frem, da vi kan bli fanget i bilder av en fantasifull fremtid, ofte fremstilt i fiktive verk. Den virkelige fare ligger i at vi mister fokus på de reelle begrensningene ved kunstig intelligens og uten videre underkaster oss enkle og lite intelligente maskiner: det han kaller 'Overgivelsen'. Gjennom en grundig analyse av språkbruk og betydning, viser Collins hvor langt vi fortsatt har å gå før vi ikke kan skille mellom den sosiale forståelsen hos mennesker og maskiner. Når innsatsen er så høy, er det på tide å heve kravene: vi må revurdere hva 'intelligens' betyr og erkjenne dens iboende sosiale grunnlag. Bare dersom maskinlæring lykkes på dette området, kan vi virkelig ta oss selv i akt for å ha skapt kunstig intelligens.
