Den 6. april 1967, inviterte Socialist Students of Austria ved Universitetet i Wien Theodor W. Adorno til å holde en forelesning som ikke bare har historisk betydning. I lys av veksten av det nasjonal-demokratiske partiet i Tyskland, som opplevde bemerkelsesverdig valgframgang de første to årene etter dannelsen i november 1964, analyserte Adorno målene, ressursene og taktikkene til det nye høyreorienterte nasjonalisme på den tiden. Han trakk skarpe kontraster mellom dette og det 'gamle' fascisme fra nazistene og viste spesielt hvordan ytterliggående høyrebevegelser fikk entusiastisk støtte fra deler av den vesttyske befolkningen, hele 20 år etter krigens slutt. Selv om mye har endret seg siden den gang, har enkelte elementer forblitt de samme eller dukket opp i nye former, 50 år senere. Adornos skarpe analyse av kildene til høyreekstremisme er fortsatt like relevant i dag som den var for femti år siden. Dette er et profetisk budskap til fremtidige generasjoner som står overfor lignende utfordringer.
