Den 6. april 1967, på invitasjon fra Socialist Students of Austria ved Universitetet i Wien, holdt Theodor W. Adorno et foredrag som fremstår som mer enn bare av historisk interesse. I lys av fremveksten av Nationaldemokratische Partei Deutschlands (NPD), som oppnådde bemerkelsesverdig valgframgang kort tid etter etableringen i november 1964, analyserte Adorno målene, ressursene og taktikken til den nye høyreorienterte nasjonalismen på den tiden. Han sammenlignet den med det 'gamle' fascismen fra nazistene og la særlig vekt på hvordan ytterliggående høyrebevegelser fikk entusiastisk støtte fra deler av den vesttyske befolkningen, to tiår etter krigens slutt. Siden den gang har mye endret seg, men enkelte elementer forblir uendret eller har gjenoppstått i nye former, 50 år senere. Adornos skarpe analyse av kildene til høyreekstremisme er like relevant i dag som den var for femti år siden. Dette er en forutsigende beskjed til fremtidige generasjoner som står overfor lignende utfordringer.
