Denne monografien dokumenterer narrativer og moralske vurderinger som barn i alderen 5 til 16 år har gjort om hendelser der de har vært mål for urettferdige eller skadelige handlinger fra jevnaldrende, samt hendelser der de selv har påført skade på andre. Gjennom en systematisk undersøkelse av barnas måte å forstå sosiale interaksjoner på, fremhever forskningen betydningen av tolkning i moralsk tenkning. Ved å gå utover vurderingene av moralske dommer fra et upartisk tredjepersonsperspektiv, belyser den muligheten for at barn anvender sine moralske begreper annerledes når de vurderer tilfeller av skade eller urettferdighet, enten fra offrets eller forbryterens perspektiv. Disse problemstillingene kaster lys over hvordan barns moralske begreper blir brukt og utviklet i deres faktiske sosiale interaksjoner, særlig i de situasjonene som på overflaten ser ut til å stride mot disse samme moralske konseptene.