Hvem er egentlig 'intellektuelle'? Begrepet brukes så mye i dag at vi glemmer at det er en relativt ny oppfinnelse fra slutten av 1800-tallet. I 'Birth of the Intellectuals' viser den anerkjente historikeren og sosiologen Christophe Charle at begrepet 'intellektuelle' først dukket opp i forbindelse med Dreyfus-affæren, hvor det opprinnelig refererte til en kulturell og politisk fremste linje som våget å utfordre status quo. Forventningen var at ordet ville forsvinne når den politiske krisen ebbet ut, men på merkelige måter har det overlevd. I visse sammenhenger beskriver det en sosial gruppe, mens det i andre tilfeller representerer en måte å se den sosiale verden på, fra perspektivet av universelle verdier som utfordrer etablerte hierarkier. Men hvorfor har intellektuelle overlevd når hendelsene som førte til opprettelsen av dette begrepet har falt i glemsel? For å svare på dette spørsmålet, må man belyse hvordan krisen i de gamle representasjonene, den enestående veksten av intellektuelle yrker og det tomrommet som ble etterlatt av nedgangen i gamle strukturer har bidratt til dette fenomenet.
