Har du noen gang lurt på hvilke tekster som fortjener en plass i kanonene for medieforskning? Mange av oss har våre egne 'kanoniske' tekster – verk som aldri ser ut til å forsvinne, til tross for at vi ofte mener tiden deres er ute. Disse tekstene dukker opp igjen og igjen på leselister og i bibliografier, de inspirerer, hjemsøker og utfordrer oss. De er som skygger av vårt intellektuelle liv, alltid til stede. Men burde vi ikke dele dem? Selvfølgelig burde vi det, for kanoner og helgener former både fagfelt og samfunn. Disse tekstene utgjør ikke bare monumenter fra fortiden; de er levende, dynamiske og tilpasser seg nye betydninger over tid. De har behov for minimalt med stell, som av og til bare innebærer å pusse dem av og skifte pærer, en innsats som er mer enn verdt det. Denne boken tar for seg medieforskningens historie, som strekker seg over mer enn 50 år, og forfatterne her presenterer sine egne forslag til hvilke verk som fortjener en plass i kanonen. Hver av de tretten essayene i boken gir en kritisk analyse av et utvalgt verk, og inviterer leserne til å reflektere over betydningen og innflytelsen av disse viktige tekstene i mediefeltet.
