Klimaendringene utgjør alvorlige trusler mot både menneskeliv og dyreliv, men en av de mest presserende farebildene som sjelden diskuteres, er fremveksten av 'klimatismen'. Altfor mange sosiale, politiske og økologiske problemer, fra Russlands invasjon av Ukraina til forvaltning av skogbranner, blir hastverksvis forklart gjennom klimaforandringer. Når komplekse politiske og etiske utfordringer blir så snevert forankret, blir kampen mot klimaendringer presentert som den største politiske oppgaven i vår tid, hvor alt annet må vike for dette ene målet. I denne fremadskuende analysen avdekker Mike Hulme hvordan klimatismen har fått fotfeste i de senere år, og blitt så utbredt og innvevd i samfunnslivet at det i økende grad er vanskelig å motstå den uten å bli stempla som en klimafornektar. Han konfronterer denne farlige, kortsiktige oppfatningen som reduserer verdens tilstand til skjebnen til global temperatur eller den atmosfæriske konsentrasjonen av drivhusgasser.