I "Cold Intimacies" utfordrer Eva Illouz den utbredte troen på at kapitalismen har skapt en følelsesløs verden preget av byråkratisk rasjonalitet. Tradisjonelt har det vært antatt at økonomiske forhold er uforenlige med intime og autentiske relasjoner, og at det offentlige og private liv er uopprettelig motstridende. Illouz påpeker imidlertid at kapitalismens kultur har utviklet en dypt følelsesladet atmosfære, både på arbeidsplassen, i familien og i vårt eget forhold til oss selv. Hun argumenterer for at økonomiske relasjoner er blitt sterkt preget av følelser, mens nære, intime relasjoner i stadig større grad er definert av økonomiske og politiske modeller for forhandling, utveksling og rettferdighet. Denne dobbelte prosessen der følelsesmessige og økonomiske relasjoner former og definerer hverandre, kaller Illouz for følelseskapitalisme. Gjennom ulike sosiale arenaer – inkludert selvhjelpslitteratur, kvinneblader og samtaler – finner hun bevis for denne prosessen med følelseskapitalisme.
