I denne gripende boken argumenterer Graeme Kirkpatrick for at dataspill har endret forholdet mellom individet og samfunnet i den digitale tidsalder. Han følger opprinnelsen til spillingen tilbake til 1960-tallets motkultur, hvor leken fikk en renessanse, og beskriver hvordan energien fra denne bevegelsen forvandlet datateknologi fra å være noe kaldt og maskinartet til en verden fylt med farger og glede. I løpet av denne prosessen utviklet lek med datamaskiner seg til å bli dataspill – en ny kulturell praksis med sine egne verdier. Fra slutten av 1980-tallet ble gaming et viktig verktøy for mennesker som måtte navigere i livets utfordringer i en ny, globaliserende digital økonomi. Gameridentitet gir revitalisert kapitalisme med lydige og strømlinjeformede arbeidere, samtidig som gamingkultur også tidvis utfordrer selskapene som kontrollerer spillproduksjonen. Boken analyserer emner som sammenhengen mellom teknologi og makt, dannelsen av gamingkultur, samt den subjektive påvirkningen av å spille med datamaskiner.
