Konservatisme blir ofte beskrevet som en 'disposisjon', 'tradisjon' eller til og med et sett med umiddelbare reaksjoner, snarere enn en ideologi, og dens skepsis mot store teorier har bidratt til denne oppfatningen. I denne boken utfordrer den fremstående politiske teoretikeren Edmund Neill denne beskrivelsen. Han argumenterer for at konservatisme bedre bør forstås som en ideologi, selv om den ikke fremmer positive verdier som 'frihet' eller 'likhet', men i stedet oppfatter menneskelig atferd som delvis avhengig av krefter utenfor menneskelig vilje, samtidig som den legger vekt på forsiktig håndtering av endring. Neill kartlegger utviklingen av konservativ tankegang fra den franske revolusjonen frem til i dag, og undersøker hvordan konservative har reagert på forstyrrelser i den tradisjonelle ordenen gjennom det 19. og 20. århundre. Gjennom eksempler fra Storbritannia, Frankrike og USA, avslutter Neill med refleksjoner over de utfordringene (og mulighetene) som moderne populisme representerer for konservatismen.
