Kort tid før sin død i 2004, uttrykte Jacques Derrida to motstridende overbevisninger: Han var sikker på at han ville bli glemt den dagen han døde, samtidig som han var overbevist om at noe av hans arbeid ville overleve i den kulturelle hukommelsen. I denne teksten bidrar Peter Sloterdijk, en av de sentrale figurene innen moderne filosofi, til bevaringen og videreføringen av Derridas unike og kraftfulle verk. I denne korte, men opplysende teksten, tilbyr Sloterdijk en rekke rekontextualiseringer av Derridas arbeid ved å utforske forbindelsene mellom Derrida og syv betydelige tenkere, inkludert Hegel, Freud og Thomas Mann. Hovedmotivet for denne utforskningen er rollen Egypt og den egyptiske pyramide har i den filosofiske forestillingen i vesten, fra utvandringen til Moses og jødene, til konseptualiseringen av pyramiden som arketypen på de uhåndterlige objektene som ikke kan tas med av ånden på dens vei tilbake til seg selv.
