Biografien om Jacques Derrida (1930–2004) forteller historien om en jødisk gutt fra Algeria som ble ekskludert fra skolen i en tidlig alder, men som utviklet seg til å bli den mest oversatte franske filosofen i verden. Derrida fremstår som en sårbar og plaget mann, som i løpet av livet sitt opplevde seg selv som utstøtt fra det franske universitetssystemet. I boken blir vi tatt med inn i de ulike miljøene hvor Derrida levde og arbeidet, fra det pre-uavhengige Algeria og den intellektuelle smeltedigelen ved École Normale Supérieure, til samfundet av strukturalistiske tenkere og de turbulente hendelsene i 1968 og senere. Leserene får også et innblikk i de bemerkelsesverdige vennskapene han knyttet med ledende forfattere og filosofer som Louis Althusser, Emmanuel Levinas, Jean Genet og Hélène Cixous, for å nevne noen. Videre blir vi vitne til en rekke ofte brutale polemikker hvor han diskuterte sentrale spørsmål med tenkere som Michel Foucault, Jacques Lacan, John R. Searle, og Jürgen Habermas, i tillegg til flere kontroverser som gikk langt utover det akademiske miljøet.
