I "Desire and its Interpretation" tar Jacques Lacan for seg det komplekse konseptet om lyst, hvor han avkler mytene rundt det å forstå hva lyst egentlig er. Lacan argumenterer for at lyst ikke er en biologisk funksjon, og heller ikke en direkte kobling til et naturlig objekt; den er i stedet fantasert. Dette gir lyst en extravagant karakter, noe som gjør den både flyktig og vanskelig å fatte for dem som prøver å kontrollere den. Når lysten ikke anerkjennes, kan den gi opphav til symptomer, noe som er av stor betydning i psykoanalysen. Her er målet å tolke og lese budskapet om den underliggende lysten som ligger begravd innen symptomene. Selv om ønsket kan skape uro, inspirerer det også individet til å oppfinne forskjellige verktøy som fungerer som kompass. I motsetning til dyrearter, som har en enkelt naturlig veiledning, navigerer mennesker gjennom forskjellige kompasser, som betydningsmontasjer og diskurser, som bestemmer hvordan vi skal tenke, glede oss, og reprodusere. Likevel forblir hver enkelt persons fantasi ubegripelig for fellesskapets idealer. Tidligere pekte alle våre kompasser, uansett variasjon, i samme retning: mot Faderen. Lacan utforsker hvordan patriarkatet har formet vår forståelse av lyst, og utfolder derfor en dyptgående analyse av forholdet mellom lyst, fantasi og identitet.
