Boken "Disavowal" utforsker det psykoanalytiske konseptet av avvisning, som forfatterne mener er avgjørende for å forstå den underliggende strukturen i vår moderne sosiale respons på traumatiske og forstyrrende hendelser. Dette inkluderer alt fra klimaendringer til dyptgripende forandringer i vårt sosiale vev. I motsetning til fornektelse og negasjon, fungerer avvisning ved å fullt ut anerkjenne det vi avviser. Zupancic argumenterer for at avvisning, som opprettholder troen ved ivrig å proklamere en kunnskap om det motsatte, er i ferd med å bli et dominerende trekk i vårt samfunn og politiske liv. Videre peker hun på hvordan den libidinale økonomien av avvisning er en sentral komponent i kapitalistisk økonomi. Konseptet med fetisjistisk avvisning avdekker den objektifiserte siden av avvisningsmekanismen, som følger den generelle formelen: 'Jeg vet godt, men likevel lar meg objekt-fetisjen se bort fra denne kunnskapen.' Zupancic tilfører et nytt perspektiv ved å vise hvordan, i det rådende avvisningssystemet i dag, blir den rent deklarerende handlingen av å si at vi vet, en egen avvisning i seg selv.
