I dag lever to tredjedeler av verdens befolkning i fattigdom, og tallet fortsetter å vokse både i utviklede og utviklingsland, til tross for milliardbeløp i bistand. De økonomiske utviklingspolitikkene som har vært rådende de siste to tiårene, samt de teoriene som har drevet dem, har mistet sin troverdighet. De rike er enten desillusjonerte, bekymrede eller likegyldige, mens de fattige ofte er bitre og uten håp og står overfor uvitenhet, ustabilitet og miljøforringelse. Det er et presserende behov for en radikal omtenkning av utviklingsstrategier, og denne boken bidrar vesentlig til dette. John Friedmann argumenterer for at fattigdom ikke bare skal sees i materielle termer, men også som sosial, politisk og psykologisk maktesløshet. Han fremmer ideen om alternativ utvikling som har som mål å styrke de fattige i deres egne lokalsamfunn og mobilisere dem for politisk deltakelse i større sammenheng. I kontrast til sentraliserte utviklingspolitikker, som ofte utformes og implementeres på nasjonalt og internasjonalt nivå, tilbyr denne boken en ny tilnærming som fokuserer på empowerment av de fattige.
