Menneskelig sivilisasjon hviler på et fundament av etiske prinsipper og normer for atferd som har bygget seg opp gjennom tidene. Et av de eldste av disse etiske prinsippene er avvisningen av vold, som omfatter respekten for liv samt for den fysiske og psykologiske integriteten til andre. I visse situasjoner kan imidlertid vold betraktes som etisk, som når det utøves av stater som hevder å handle i selvforsvar. Under slike omstendigheter kan behovet for å forsvare seg mot en fiende forvandle krig fra en uakseptabel handling til et nødvendig valg som er sosialt delt og moralsk godkjent. Det er nettopp når vold blir sett på som etisk at vi må begynne å frykte for vår fremtid. Etter pandemien ser vi en økende forekomst av aggresjon og følelsesmessighet i det sosiale og politiske livet. Vi lever i et samfunn som blir stadig mer utålmodig og usikkert, med en skepsis til vitenskapelig tenkning, og som søker tilflukt i det irrasjonelle. Nedgangen av rasjonalitet kan derfor skape betydelige utfordringer for fremtidige generasjoner.
