Hva har filmatiske 'universer', skylagring og stemmekloning til felles? De er alle involvert i prosessen med å «foreverize» – en metode for å revitalisere ting som har forfalt, mislykkes eller forsvunnet, slik at de kan forbli aktive i nåtiden. Å foreverize noe innebærer å gjenopplive det, innkapsle og beskytte det mot tidens gang og elementene, og å utrydde den nostalgiske følelsen knyttet til tap. Foreverizing står som et vern mot ustabilitet, men er ikke en feilfri virksomhet. Det som loves å vare evig, gjør ofte ikke det, og det som avhendes, kan i noen tilfeller, skremmende nok, vare for alltid. I denne banebrytende boken utvikler den amerikanske filosofen Grafton Tanner sin teori om foreverisme: en anti-nostalgisk diskurs som lover vekst uten endring og liv uten tap. Gjennomgående tar Tanner opp aktuelle spørsmål, fra den økologiske påvirkningen av datalagring til fremveksten av reboot-kulturen. Han kartlegger implikasjonene av et samfunn som avviser nostalgi og avdekker de underliggende konsekvensene.
