Michel Foucaults bortgang i 1984 sammenfalt med en nedtoning av håpene om sosial transformasjon som preget etterkrigstiden. I tiårene etter hans død har neoliberalismen fått fotfeste, og angrepene på sosiale rettigheter har blitt stadig mer uhemmet. Selv om Foucault ikke var en direkte observatør av disse årene, har hans arbeid om neoliberalismen vist seg å være forutsigende. Spørsmålet om liberalisme opptar en sentral plass i hans siste verker. Siden hans død har Foucaults begrepsapparat oppnådd en dominerende rolle innen en betydelig del av verdens intellektuelle venstre. Likevel viser bidragene i denne boken at Foucaults holdning til neoliberalismen var alt annet enn entydig. I stedet for å lede en intellektuell kamp mot den frie markedsortodoksien, ser det ut til at Foucault i mange henseender støttet dette. Hvordan skal man da forstå hans radikale kritikk av velferdsstaten, sett på som et redskap for biopolitikk? Eller hans støtte til den tilpassede anti-marxisme?
