I den sene delen av det tyvende århundre begynte mange forfattere og aktivister å se for seg nye muligheter for transnasjonalt samarbeid for fred og global rettferdighet. I boken 'Global Challenges' tar Iris Marion Young sikte på å gjenopplive disse håpene ved å gi klare svar på det som anses som de globale utfordringene i dagens samfunn. Inspirert av krav fra urfolk utvikler boken et konsept om selvbestemmelse som er forenlig med sterkere institusjoner for global regulering. Den teoretiserer nye retninger for å tenke på fødererte relasjoner mellom folk, uten at de nødvendigvis må være store eller symmetrisk utformede. Young argumenterer for at bruken av væpnet makt som respons på undertrykkelse bør være sjelden, virkelig multilateral og følge en modell for lovhåndhevelse heller enn krig. Hun konkluderer med at verken kosmopolitisk eller nasjonalistisk tilnærming til spørsmål om global rettferdighet er tilstrekkelige, og tilbyr derfor en unik forståelse av ansvar, basert på deltakelse i sosiale strukturer, for å beskrive forpliktelsene som følger med.
