Miljøbevegelsen har lenge advart om de alvorlige konsekvensene av å misbruke og utnytte planetens naturressurser, og samtidig forestilt seg fremtidige ødeland preget av økologisk utarming og sosial kaos. Samtidig har denne bevegelsen også generert rike nye ideer om hvordan menneskeheten kan leve i bedre harmoni med naturen. I boken 'Green Utopias' utforsker Lisa Garforth disse ideene om miljømessig håp fra etterkrigstiden, der temaer som miljøkrisen og avviklingen av natur er sentrale. Ved å ta i bruk en bred definisjon av utopi slik den eksisterer i vestlig politikk, teori og litteratur, forklarer Garforth hvordan samspillet mellom utopiske konsepter, populærkultur og mainstream politikk har formet flere fremtidsvisjoner og initiativer i den grønne bevegelsen. I lys av apokalyptiske, fortvilede eller likegyldige svar på dagens økologiske utfordringer, fremstår utopier og utopiske metoder som mer nødvendige enn noen gang. Denne distinkte lesningen av grønn politisk tankegang og kultur vil appellere til et bredt spekter av fagfelt innen samfunnsvitenskap og humaniora, og fange interessen til alle som vil forstå hvorfor grønne utopier fortsatt er relevante.
