I 1945 lå Nietzsche’s omdømme i ruiner, mye likt resten av Europa etter krigen. For tyskerne, som ønsket å frigjøre seg fra Hitlers skygge, fremstod det som en dårlig idé å gi en plattform til en filosof som var blitt hyllet av nazistene. Det var først da de to ambisiøse antifascistiske italienske filosofene, Giorgio Colli og Mazzino Montinari, begynte å utforske arkivene, at ideen om å rehabilitere Nietzsche som en sentral europeisk filosof begynte å ta form. Deres mål var å tolke Nietzsches verker på en ny måte, og befri dem fra den posthume forfalskningen av hans arbeid. Utfordringen lå imidlertid i at ti tusen knapt lesbare sider var plassert bak jernteppet i Den tyske demokratiske republikk, hvor Nietzsche hadde blitt offisielt utnevnt til fiende av staten. I 1961 flyttet Montinari fra Toscana til det socialistiske samfunnet for å avkode den 'ekte' Nietzsche, alt under overvåkning av Stasi. Men både han og Colli skulle snart innse at de franske filosofene som benyttet seg av deres utgave, stilte spørsmål ved...
