En av de mest vedvarende bekymringene om fremtiden handler om hvorvidt vi vil bli dominert av de prediktive algoritmene til kunstig intelligens (AI) – og hva dette i så fall vil innebære for vår atferd, våre institusjoner og selve meningen med det å være menneske. Kunstig intelligens endrer vår opplevelse av tid og fremtid, samtidig som den utfordrer vår identitet. Til tross for AIs effektivitet er vi ofte blinde for hvordan den påvirker oss. Kjernen i vår tillit til AI ligger i et paradoks: Vi utnytter AI for å øke vår kontroll over fremtiden og usikkerhet, mens AI's evne til å forutsi vår atferd reduserer vår handlingskraft. Dette skjer når vi glemmer at det er vi mennesker som har skapt de digitale teknologiene vi gir ansvar og myndighet. Disse utviklingene utfordrer også narrativet om fremgang, som har spilt en avgjørende rolle i moderniteten og bygget på en overmot som handler om total kontroll. Vi beveger oss nå inn i en tid der denne kontrollen er begrenset, ettersom AI overvåker vår atferd.
