I sin nyeste bok, "In the World Interior of Capital", presenterer Peter Sloterdijk en original fremstilling av globaliseringens utvikling på begynnelsen av det 21. århundre. Med sin karakteristiske kombinasjon av narrativ og filosofi, undersøker han de historiske og filosofiske konsekvensene av å se jorden som en globe. Sloterdijk argumenterer for at det som ofte blir hyllet eller kritisert som globalisering, faktisk er en avslutningsfase i en prosess som begynte med den første verdensomseiling. Han antyder at vi allerede kan observere elementer av en ny epoke som strekker seg utover globaliseringens grenser. I denne avslutningsfasen har verdenssystemet nådd sitt utviklingstrinn der kapitalismen har blitt den dominerende kraften som former alle livsbetingelser. For å illustrere sin teori, bruker Sloterdijk Crystal Palace i London, stedet for den første verdensutstillingen i 1851, som et symbol på denne situasjonen. Dette palasset exemplifiserer den uunngåelige eksklusiviteten av globalisering som en konstruksjon av et komfortabelt rom for de privilegerte.
