I 1922 gjorde et usannsynlig team av forskere i Toronto en av de mest betydningsfulle medisinske gjennombruddene i løpet av århundret: insulinet. Deres oppdagelse virket nesten mirakuløs. Da det ble administrert til diabetikere som var på randen av døden, forbedret tilstanden deres seg raskt. De som var til stede, kunne knapt tro sine egne øyne; de hadde vært vitne til en slags oppstandelse. Men dette var ingen enkel kur. Injeksjoner må tas livet ut. Uten dem kommer symptomene raskt tilbake, ofte med fatale konsekvenser. Selv om et liv med insulin kan by på store utfordringer, åpner det også for nye muligheter. I denne avslørende historien ser Bradwel tilbake på en av medisinens mest berømte innovasjoner. Han setter den profesjonelle fortellingen opp mot subjektive pasientopplevelser og forteller historien om et legemiddel som har utfordret mange av de grunnleggende antagelsene innen medisinsk praksis, både innad i og utenfor klinikken. Bradwel minner oss derimot om at hundreårsjubileet for dette tilsynelatende 'mirakelmiddelet' ikke bør være en årsak til lettvint feiring.
