Islamisme har utviklet seg til å bli en av de mest betydningsfulle politiske ideologiene i det 21. århundre. Fra den islamske revolusjonen i Iran til Hizbollahs langvarige kamp i Libanon, samt de ødeleggende angrepene 11. september fra al-Qa'ida, har islam blitt både et kritisk diskurs og en ramme for aktiv motstand. Denne ideologien utfordrer de moderne sekulære idealene og de vestlige hegemoniske strukturene på en kraftfull måte. Boken presenterer en grundig og balansert analyse av hvordan og hvorfor islamisme har blitt den dominerende stemmen innenfor islamsk diskurs, samt hva som forklarer de ofte svært forskjellige politiske agendaene, taktiske valg og strategiske målsetninger hos enkeltstående islamistiske grupper. Den avdekker hvordan et felles islamistisk språk av motstand og troskap får unike betydninger og implikasjoner i ulike lokale kontekster, og hvordan disse lokale kampene er knyttet sammen. Ved å trekke på viktige innsikter fra sosialpsykologi, kritiske studier og postkoloniale perspektiver, kaster boken lys over dette komplekse og viktige emnet.