Vi pleier ofte å tenke på samfunnet som noe som utformes av og for mennesker, men med den økende bruken av maskinlæring og AI-teknologier er denne oppfatningen i ferd med å endre seg. Milliarder av automatiserte systemer påvirker i stor grad den sosiale konstruksjonen av virkelighet ved å lage algoritmiske skillelinjer mellom det synlige og usynlige, det relevante og irrelevante, det sannsynlige og usannsynlige – både på plattformer og utenfor. I boken 'Machine Habitus' bygger Massimo Airoldi videre på Pierre Bourdieus teorier og utvikler en original sosiologi av algoritmer som sosiale agenter, som aktivt deltar i det sosiale liv. Gjennom en rekke eksempler demonstrerer Airoldi hvordan samfunnet former algoritmisk kode, og hvordan denne kulturen i koden i sin tur påvirker den praktiske oppførselen til koden i kulturen, noe som igjen former samfunnet. 'Machine habitus' fungerer som en generativ mekanisme som virker gjennom utallige tilbakemeldingssløyfer som knytter mennesker til kunstige sosiale agenter, innenfor rammen av digitale infrastrukturer og for-digitale samfunnsstrukturer.
