Ledelse har vært en av de sentrale drivkreftene i løpet av det siste århundret og har utviklet seg til en idé og et språk som har kolonisert nesten alle andre institusjoner, områder av menneskelig aktivitet og livsformer. Selv de som tidligere ble ansett som helt umulige å håndtere, som kunst, akademia og kreativitet, har blitt påvirket av denne ledelsesmetodikken. Den har både støttet utvikling og medført ødeleggelse, men det er få områder i moderne samfunn som ikke har vært berørt av det. Hva betyr det at ledelse nå er nesten allestedsnærværende og tilsynelatende allmektig i våre usikre og dystre tider? Vi lever i en tilstand av 'interregnum', preget av økende usikkerhet og håpløshet, og likevel synes ikke den tilsynelatende allmektige kraften av ledelse å fungere som den bør. Hvilken rolle kan ledelse spille i dag og i fremtiden? Hva kan den utvikle seg til, og hvem bør den tjene når vi en dag går inn i en ny, forhåpentlig mer humanitær orden? Disse spørsmålene utforskes i denne tidssvarende boken av Zygmunt Bauman.
