«Masculine Domination» av Pierre Bourdieu utforsker hvordan mannsdominans er så dypt rotfestet i vår bevissthet at vi sjelden klarer å oppfatte alle dens aspekter. Denne samfunnsmessige strukturen er så integrert i våre forventninger at det blir en utfordring å stille spørsmål ved den. Bourdieu anvender en etnografisk analyse av kjønnsdeling i Kabyle-samfunnet, som fungerer som et levende bevis på den mediteranske kulturtradisjonen. Denne analysen er et kraftfullt verktøy for å avdekke de symbolske strukturene av det androcentriske ubevisste, som fortsatt lever i både menn og kvinner i våre egne samfunn. Bourdieu beskriver mannsdominans som en paradigmatisk form for symbolsk vold. Dette er en form for usynlig, men allestedsnærværende vold, som utøves gjennom kognisjon og misforståelse, kunnskap og følelser - ofte med den ubevisste medgivelsen fra de som er dominert. For å forstå denne formen for dominans må vi analysere både dens uforanderlige trekk og det historiske arbeidet med dehistorisering, hvor sosiale institusjoner - familie, skole, kirke og stat - eviggjør det vilkårlige.
