Diskusjonene rundt de etiske, politiske og menneskelige implikasjonene av den postmodernistiske tilstanden har pågått i lengre tid enn mange av oss ønsker å huske. Dette har vært særlig markant innen feminismen. Etter en kort periode med interesse for postmoderne tenkning på 1980-tallet, ser det ut til at mainstream feministiske kretser har valgt å vende ryggen til de grunnleggende begrepene innen poststrukturalistisk filosofi. I 'Metamorphoses' tas det en grundig gjennomgang av situasjonen, og målet er å omprioritere hva som er viktig innen den poststrukturalistiske feministiske agendaen. Boken trekker kreative forbindelser til Deleuze's og Irigaray's respektive filosofier om forskjell, og tar for seg sentrale begreper som legemliggjøring, immanens, seksuell forskjell, nomadisme og materie i subjektet. 'Metamorphoses' undersøker også konsekvensene av disse teoriene for kulturell kritikk og en redefinering av politikk. Den gir et levende overblikk over samtidskulturen, med særlig vekt på teknologi, det groteske imaginære og det gjentagende.
